(N) Casa Rolla  
     
     
     
   

Sibirkatten

 
 
 
 
Startside
* Om oss
* Sibirkatten
* Våre katter
* Kattunger
* Ibestadbilder
* Linker
* Kontakt oss
 

Litt historikk
Denne vakre, sterke rasen kommer fra Sibirs taiga i Russland, og er en russisk naturrase. (Taiga er barskogsstrekningene i Sibir, som er de største sammenhengende skogstrekningene i verden. Taiga består av lerk, gran og furu, og danner grense mot tundraen i nord, og steppen i sør. Red. anmrk.)

 På slutten av 1600-tallet tok russiske immigranter med seg katter til Sibir. I det sibirske klimaet utviklet disse kattene seg i ro og mak, kanskje på grunn av det barske klimaet, og ved å parre seg med villkatter. Siden rasen har utviklet seg på denne måten er den en generelt "sunn" rase.

Langt fra Europa utviklet disse kattene seg til en frisk rase der bare de sterkeste kunne overleve i det harde klimaet. Når rasen etter hvert kom tilbake over Uralfjellene til Moskva og St. Petersburg, oppdaget raseklubber på 1980-tallet de fantastiske egenskapene hos sibirkatten. Rent genetisk har disse kattene vært atskilt fra europeiske katter i mer enn 100 år.

Den sibirske katten minner litt i temperament, og størrelse på de andre "skogkattene"; maine coon og norsk skogkatt. Det som skiller dem fra sine vestlige slektninger er først og fremst den kompakte bygningen, den unike overpelsen, som gjerne kjennes litt stri og oljete ved berøring. Den beskytter katten effektivt mot ekstrem kulde. Dens runde former med avrundede ører, og kompakte bygning, er en tilpasning til kaldt klima. Den er kraftigere enn maine coon, og har et rundere hode enn den norske skogkatten.

På grunn av ”glasnost”, og Berlinmurens fall, ble grensene åpnet mot øst og Sibir, og sibirkatten begynte å komme til Vest-Europa.

I 1997 ble rasen godkjent av Fédération internationale Féline (FIFe), og fra og med 1998 fikk rasen sertifikatrettigheter på utstillinger.

 Vi er mange rundt om i verden, som betegner denne katterasen som Russlands nasjonalkatt, slik vi i Norge har fossekallen, og norsk skogkatt. Holdepunkter for dette finner vi bl.a. i en av USSRs ”røde bøker”. Der er denne vakre naturkatten omtalt som den eneste katterasen.

(Det finnes flere ”røde bøker”, som beskriver ulike sider ved USSRs (Sovjet Unionens) samfunnsliv og natur - alt fra zoologi og flora til matematikk og eneveldets ubestridelighet. Forf. anmrk.)

Sibirkatten kan være allergivennlig

Det har vist seg at mange kan ha sibirkatt - og at allergi mot katt ikke "slår" ut i kontakt med sibiren. Årsakene kan være flere, og står omtalt på mange nettsider.

Både pels, flass, slim og sekreter hos et dyr kan gi allergi hos mennesker. Hos katter er det mest allergener i spyttet. Når katter slikker pelsen, tørker spyttet fort og fyker av hårene, som lett svevestøv som mennesker puster inn. I kattespyttet finnes et protein, som heter FEL D-1, og det er dette stoffet mange reagerer å.. Sibirkatten mangler dette proteinet. Det betyr at mange, som ellers ikke tåler katt, ikke vil reagere allergisk mot denne katten. Er du allergisk mot katter, og ønsker deg en katt, ja, da kan sibirkatten være løsningen for deg! Det er en fordel at du besøker noen som har sibirkatt, og får testet deg mot denne rasen, før du bestemmer deg for anskaffelse.   

De fleste reagerer relativt fort når det er katt i huset, og ved å besøke et hjem der det er sibirkatt, vil de raskt finne ut om de tåler katten. Flere oppdretteres erfaringer, og vitnemål fra mange allergikere, indikerer at flere allergikere tåler rasen ganske bra. Men allergi kan være veldig individuelt og allergikere kan reagere forskjellig på samme katt. Det finnes som sagt ingen garantier.

 

Sibirkattens standard
Når det gjelder rasestandard så inndeles denne rasen i følgende grupper:

1. Svart eller blå
2. Svart eller blå med hvitt.
3. Brunagouti og blåagouti
4. Brun eller blåagouti med hvitt
5. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti
6. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti med hvitt
7. Samtlige sølvnyanser
8. Sølv med hvitt
9. Hvit

Hodet skal være massivt, og litt lengre enn bredden. Pannen er bred, og ganske rund. Den har ovalt rundede kinnben, og bred nese. Profilen bukter svakt innover, og katten har ikke stopp. Ørene er medium til små, og skal være runde. Det skal være god bredde mellom disse. Øynene skal være store og ovale, gjerne litt på skrå. Øyenfargen klart gule, eller grønne. Katten skal ha en kraftig beinstamme. Bena er medium i størrelse, og former en rektangel med kroppen. Labbene er store og runde, og skal ha dusker under. Halen skal være lang med avrundet tupp. Pelsen skal være tett, og ikke ligge helt inntil kroppen. Overpelsen er vannavstøtende, og skal kjennes litt hard ved berøring.

 
   
   
   
   
   
   
   
   
   
     
     
     
     
 
 
 
Til toppen av siden
 
 
 
 
    En sibirkatt er ikke bare en katt...